Hvitveis, halvveis, blåveis!

En ny vår i en ny kommune burde være full av muligheter. Hvitveisteppet dekker skogbunnen, og vi hører optimistisk fuglesang i trekronene. Jeg ønsker å fortelle den gode historien og framsnakke den nye kommunen, og jeg er oppriktig optimistisk og stolt av nye Sandefjord. Det er allikevel noen mørke skyer på himmelen som bekymrer meg.

Vi ser at arbeidsledigheten stiger i Sandefjord, andelen unge som faller utenfor, øker og vi får flere og flere barn som lever i barnefattigdom. Årsakene til dette er selvfølgelig sammensatt, men vi har en blåblå regjering bestående av Høyre og FrP som hatt gitt mange milliarder kroner i skattelette til de rikeste, uten at det resulterer i flere arbeidsplasser. Regjeringens politikk øker derimot forskjellene mellom fattig og rik, og forsterker dessverre de utfordringene vi ser i dagens Sandefjord.

I tillegg har flertallet i Sandefjord, bestående av Høyre, FrP, KrF og Senterpartiet, vedtatt et budsjett for den nye kommunen som innebærer kutt på 70 millioner kroner innen 2020, totalt 180 millioner på fire år. De har gitt administrasjonen en helt umulig oppgave i en hektisk sammenslåingsfase, som vil medføre tiltak som vil gi dårligere tjenester for innbyggerne.

Dette er stikk i strid med forhandlingsutvalgets utredning, rett og slett et grovt brudd på avtalen. Som avisen Kommunal Rapport skriver i sin budsjett-test for Sandefjord: «De uspesifiserte kuttene framstår som ganske fjernt fra alle de fagre erklæringene fra forhandlingsutvalget.»

I avtalen for kommunesammenslåingen står det svart på hvitt at «gevinst av stordriftsfordeler skal benyttes til å gi bedre tjenester for innbyggerne». Bedre tjenester for innbyggerne var det jeg skrev under på.

I den nye kommunen har harmonisering av tjenester blitt et nytt mantra, men det er ikke det beste fra de tre kommunene eller kvaliteten på tjenesten som er avgjørende for de valgene som blir tatt; det er prisen. At de pleietrengende med vedtak om praktisk bistand får vasket doen og skiftet på senga hver tredje uke istedenfor hver fjortende dag, er av økonomiske hensyn, ikke hva som er best for den enkelte. Man snakker varmt om kvalitet i barnehage og skole, men pålegger kutt som vil føre til færre ansatte. Man snakker om god eldreomsorg, men skyver på utbygging av omsorgsleiligheter og kutter i driftsbudsjettet på helse. Man snakker om å ta vare på de svakeste, men kutter i sosialbudsjettet. Til sjuende og sist er det nettopp de svakeste blant våre innbyggere som vil bli rammet av disse kuttene.

Det hjelper lite med flotte ord om de ikke følges opp med handling. Dere som er ansatte ute i de ulike virksomhetsområdene, kommer til å kjenne disse kuttene på kroppen, og vi i Arbeiderpartiet beklager dette. Husk da å adressere disse kuttene til riktig mottaker; det politiske flertallet, med Høyre i spissen. Opposisjonens budsjettforslag ville gitt administrasjonen mer armslag i starten. Vi er nå redde for at den nye kommunen får seg en real blåveis etter en strak høyre i første runde.

Så håper vi ikke det blir som med det nye Torvet, at Høyre i etterpåklokskapens lys klager over kvaliteten på noe de selv har vedtatt, men bevilget for lite penger til. Det er alltid dyrt å gjøre ting halvveis, for man kan ikke levere det beste til den billigste prisen. Kvalitet koster. Hvitt er fredens farge, og med alle de vakre hvitveisteppene rundt omkring i den nye kommunen håper vi at det politiske flertallet nå lytter til de tydelige signalene de får fra administrasjonen og de ansatte, slik at vi faktisk følger det vi har skrevet under på, at sammenslåingen skal gi gode tjenester til alle våre innbyggere. Det er ingen skam å snu, selv når man får en blåveis. Arbeiderpartiet inviterer de andre partiene til å samarbeide om samfunnsøkonomiske og bærekraftige løsninger for framtida. Vi ønsker også alle innspill fra innbyggere i den nye kommunen hjertelig velkommen. Vi i Arbeiderpartiet har tro på den nye kommunen, har tro på felleskapet og har tro på et sterkt VI!

Hilde Hoff Håkonsen

Gruppeleder

Sandefjord Arbeiderparti