La oss snakke om demografi

Av Jens Christian Vik, Leder, Sandefjord Arbeiderparti

Leserinnlegg publisert i Sandefjords Blad, 25.09.2026

Bør vi også bekymre oss for når bergensere forstår sin politiske makt av å stemme samlet?

FrPs Jørgen Sandtorv spør når demografi blir politikk, og retter oppmerksomheten mot religion og hvor stor andel av befolkningen muslimer kan komme til å utgjøre. Det er greit å stille åpne spørsmål i avisa, men som folkevalgt bør man også fortelle hva man selv mener svaret er.

Hvis spørsmålene er viktige nok til å skape bekymring, bør de også være viktige nok til å besvare. Ellers risikerer spørsmålstegnet å bli noe man gjemmer sine meninger bak.

Demografi er politikk i dag

Demografi påvirker selvfølgelig politikk. Alder, kjønn og utdanning henger tydelig sammen med hvordan vi stemmer. Eldre bruker stemmeretten langt mer enn yngre. Ved lokalvalget i 2023 stemte 77 prosent av 67–79-åringene, mot 46 prosent av 20–24-åringene.

Likevel omtaler vi ikke eldre som en demografisk blokk vi bør frykte politisk innflytelse fra. Vi i Arbeiderpartiet ser den eldre generasjonen som en stor samfunnsmessig kraft.

Det er naturlig at politiske partier retter både budskap og politikk mot de demografiske gruppene som faktisk gir makt og innflytelse ved valg. Men det skaper et paradoks: Sandefjord trenger politikk som gjør kommunen attraktiv for unge mennesker og familier, samtidig som yngre velgere har mindre politisk tyngde fordi langt færre av dem stemmer. Dette er demografi som blir politikk.

Samtidig er jeg også bekymret for demografien i Sandefjord, men av en helt annen grunn. Jeg er redd for at vi i fremtiden verken har pengene eller folka vi trenger for å opprettholde den velferden vi ønsker. I motsetning til spekulasjoner om hvordan religiøse grupper kanskje vil stemme en gang i framtiden, vet vi at denne demografiske utviklingen faktisk kommer. Fram mot 2035 får Sandefjord nær 1 800 flere innbyggere over 80 år, mens befolkningen mellom 20 og 66 år vokser langt mindre. Det fødes færre enn det dør, og kun tilflytting holder befolkningsveksten oppe.

Spørsmålene vi må besvare

Hvem skal jobbe, skape verdier og finansiere velferden? Hvem skal bemanne sykehjem og hjemmetjenester når vi blir stadig flere eldre? Og hvordan gjør vi Sandefjord til et sted hvor unge ønsker å etablere seg? Dette er de viktige diskusjonene.

Innvandring innebærer utfordringer, og dem skal vi være åpne om. Jeg mener Norge skal ha en streng og kontrollert innvandringspolitikk. Vi skal stille krav om norsk, arbeid og deltakelse og bekjempe kriminalitet og negativ sosial kontroll. Men når mennesker først bor her, mener jeg svaret må være tydelig på integrering, ikke mistenkeliggjøring.

Vi trenger flere i arbeid og flere som tar del i fellesskapet. Globale Sandefjord viser hva det betyr i praksis. De vant nylig den nasjonale Inkluderingsprisen for arbeidet med å koble mennesker med innvandrerbakgrunn som står utenfor arbeidslivet, med bedrifter som trenger arbeidskraft og kompetanse.

Sandefjord Arbeiderparti har et tydelig svar; flere i arbeid, flere inn i fellesskapet og tydelige forventninger til at alle bidrar etter evne. Vi skal stille krav til mennesker på bakgrunn av hva de gjør, ikke møte dem med mistanke på bakgrunn av hvem de er.

Så ja, la oss snakke om demografi.